-
1 merit
'merit 1. noun1) (the quality of worth, excellence or praiseworthiness: He reached his present position through merit.) fortjeneste, utmerkelse2) (a good point or quality: His speech had at least the merit of being short.) fortrinn2. verb(to deserve as reward or punishment: Your case merits careful consideration.) fortjene, gjøre seg fortjent tilfortrinnIsubst. \/ˈmerɪt\/1) fortjenstfullhet2) fortreffelighet, fremragende dyktighet3) verd, verdi4) fortrinn, fordel, (god) egenskap, (god) kvalitet5) ( kirkelig) forklaring: gode gjerninger som gir rett til belønningmake a merit of regne til egen fortjeneste (fremstille eller anse (egne handlinger) som prisverdige)merits fortjeneste (om juridisk sak e.l) faktiske omstendigheter, faktiske forholddet virkelige saksforholdet, de foreliggende faktamerits and demerits fortrinn og mangleron its merits på saklig grunnlag, ut fra saklige hensyn, rent objektivtbedømme noe rent objektivt, bedømme noe på saklig grunnlagthe Order of Merit fortjenstorden (i Storbritannia)promotion by merit forfremmelse på grunnlag av dyktighet\/kvalifikasjonerIIverb \/ˈmerɪt\/fortjene, gjøre seg fortjent til, være verdig
Перевод: с английского на все языки
со всех языков на английский- Со всех языков на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
